– Før du søker om et lån til forbruk, bør du sette opp et budsjett. Dette sier de fleste av landets mer eller mindre kjente forbrukerøkonomer.

Ekspertene har et godt poeng. For skal du pådra deg en større økonomisk byrde enn hva du allerede har, bør du være sikker på at du er i stand til å håndtere den.

Og da vil et budsjett hjelpe deg. Men bare hvis du får med deg alt.

Godt verktøy

Kun én av fire nordmenn setter jevnlig opp et budsjett. Det er synd. For det finnes knapt et bedre verktøy for å holde styr på økonomien.

Et godt budsjett gjør det blant annet lettere å finne ut hvor mye mer i lån, lommeboken din tåler.

Uten et budsjett, må du stikke fingeren i været for å finne svaret. Og da er faren stor for at du pådrar deg gjeld du ikke har råd til.

I all enkelhet

Et budsjett er egentlig ikke noe annet enn en oppstilling over pengene dine. Det viser hvor mange penger som kommer inn og fra hva. Det viser også hvor mange penger som forsvinner ut igjen. Og til hva.

Det finnes flere måter å lage budsjettet på:

  • Du kan for eksempel gjøre som Smarte Penger anbefaler. Fra den samme siden kan du også laste ned en budsjettmal.
  • Forbrukerøkonom Elin Reitan anbefaler en enklere variant på Nordeas nettsider.

Det spiller mindre rolle hvordan du går frem for å lage budsjettet. Det viktige er at du får med deg alt som hører hjemme der…

Forbruksoversikt

For at budsjettet skal hjelpe deg, for eksempel med å finne ut om du tåler belastningen som et forbrukslån er, må du få med deg alle inntektene. Og utgiftene. Og her er det ingen vei utenom:

Du må brette opp ermene og jobbe litt.

Jo grundigere du er, desto mer nøyaktig blir budsjettet ditt. Ideelt sett bør hver eneste krone være med. Så hvordan skal du finne ut av alt dette?

3 måneders forbrukssporing

Den enkleste (og mest tidkrevende) metoden er å begynne å samle på kvitteringer. For det er her mange bommer når de setter opp budsjettene sine.

Det er enkelt å finne ut hvor inntektene kommer fra hver måned. Det er bare å se på lønnslippen. Og eventuelt det som kommer i form av stønader, stipend og studielån.

Mer eller mindre faste utgifter er heller ikke vanskelige å spore. Slik som strøm, telefon, kommunale avgifter og andre lån. Det er bare å gå igjennom fakturaene som dukker opp i postkassen, eFakturaene dine og autotrekkene i nettbanken.

Det er de daglige utgiftene som kan volde litt hodebry. Ting som dagligvarer, klær, sko, fast food og kaffebegeret på vei til jobb eller skole.

Ettersom mange av oss takker nei til kvitteringer når vi handler, må vi gjette hva vi bruker på forbruk. Og her bommer mange. Med mange tusen kroner.

Derfor bør du ta vare på hver eneste kvittering. Gjerne i to-tre måneder. Slik får du en god oversikt over forbruket ditt over tid.

Plasser utgiftene i en kategorisert liste (se eksempel lenger ned) for én måned av gangen. Målet er å finne hva det gjennomsnittlige forbruket ditt er i ulike varegrupper.

Når du har det travelt

Du har ikke tid til å bruke tre måneder på å samle kvitteringer, sier du? Du må vite om du har råd til å ta opp et forbrukslån nå?

Ok. Det finnes et alternativ. Det er ikke like godt som metoden over. Men den får holde.

De fleste av oss har langt på vei sluttet å bruke kontanter. Vi bruker kort eller Vipps når vi skal betale for oss.

Dermed finnes det en brukbar oversikt over hva vi har brukt penger på i nettbanken. Og på forbruksoversikten vi får fra kredittkortselskapene.

Gå løs på kontoutskriftene dine. De viser hvor du har brukt pengene dine. Og på hva.

Nå trenger du bare å sette opp en tabell. Bruk minst tre kolonner. Den første kolonnen fyller du ut med ulike varekategorier.

Omtrent slik som dette:

  • Dagligvarer
  • Klær og Sko
  • Sminke
  • Fast Food
  • Kafé og restuarant
  • Og så videre…

I de neste kolonnene setter du inn det totale forbruket i hver varekategori de siste par månedene – én kolonne for hver måned.

Til slutt har du en god oversikt over hva du bruker på forbruk hver måned. Dette er tall som du kan legge inn i budsjettet ditt.

Gratulerer! Du har nå bedre oversikt over økonomien din enn 90 % av alle norske kvinner og menn. Du vet hva inntektene dine er. Og ikke minst vet du hva utgiftene dine er.

Og viktigere: Du har et godt utgangspunkt for å finne ut hvor høye låneutgifter du kan håndtere hver måned.

Hvor mye skal du låne?

Hold ut! Vi er snart i mål. Men først må vi dele opp inntektene og utgiftene dine i tre kategorier etter 50/30/20-prinsippet. (Du må trolig finne frem et nytt ark til dette.)

Se på budsjettet ditt. Start med utgiftene. Del dem inn i tre hovedgrupper:

50-gruppen – Her hører utgifter til alt fra strøm, telefon, barnehage og SFO til matvarer, møbler og klær hjemme. Summen av de månedlige levekostnadene dine, rett og slett.

30-gruppen – Dette er «koseutgifter». Utgifter til ferieturer, restaurantbesøk og personlig pleie, for eksempel. Sett opp totalbeløpet her.

20-gruppen – Her plasserer du summen som går med til lån og sparing hver måned.

Bra! Nå skal vi se om inntektene matcher utgiftene. Ideelt sett bør inntektene dine fordele seg på denne måten.

  • 50 % av inntektene dine går til å dekke utgiftene i 50-gruppen. Altså gruppen med levekostnader.
  • 30 % av inntektene går til gruppen for kos og velbehag, altså 30-gruppen.
  • Resten, 20 % av inntektene, havner i 20-gruppen. Gruppen for lån og sparing.

Er du som de fleste av oss, vil du oppleve at din virkelighet er en annen enn den vi skisserer over. Kanskje opplever du at 20-gruppen ikke har nok penger til å forsyne de nye låneplanene.

Men ikke gi opp ennå.

Trikset er å finne penger. Ved å kutte utgifter. Et stalltips er å se nærmere på kose-gruppen (30-gruppen). Her kan det være en del penger å hente. Men det vil så klart innebære litt mindre kos hver måned, noe som kan være smertefullt…

Klarer du å få en inntektsfordeling lik den over etter at du har regnet inn de månedlige kostnadene til et nytt forbrukslån, er du på forholdsvis trygg grunn.

Husk dette også

Mange, som prøver å regne ut hva et lån vil koste dem hver måned, glemmer å ta med en viktig detalj: rentehevinger.

Myndighetene vil at du skal tåle en renteøkning på 5 %. Dette bør du ta med i beregningen.

I tillegg er det viktig å huske på at det til syvende og sist er bankene som bestemmer hvor mye du får låne. Men øvelsen over gjør det lettere å finne ut hvor mye du faktisk tåler å låne.